I Kairo faster de for tiden. Det er Ramadan, og Ramadan styrer mye i denne byen. Arbeidstiden forkortes. De orker nesten ikke å jobbe når de først er på jobb heller. Man skal være forsiktig med å kjøre taxi mellom kl 15 og 18. Da er taxisjåføren ekstra hissig og ekstra sulten. Hvis han ikke er kristen, da... Og det er ekstra mye ulykker under Ramadan. I 16-17-tiden er det dessuten fryktelig vanskelig å i det hele tatt få tak i en taxi. Da skal alle hjem for å gjøre seg klare til å spise, så da er det kamp om plassene, tett rush og hvis taxisjåføren ikke bor den veien du skal er det uaktuelt å få sitte på.
Å faste betyr å ikke spise og ikke drikke. - mens sola er oppe, da. Faktisk går matbudsjettene gjerne opp 30% under Ramadan. Når man først kan spise, sånn ca fra kl 17.40 til soloppgang, skal det ikke mangle på noe. Familien samles til store, gode måltider. Man går gjerne opp i vekt under Ramadan. Og så er det gratis mat på gata. Rike mennesker sponser mat til de som vil ha. Det dekkes langbord under broer eller liknende.
Etter som arbeidstiden forkortes, forkortes også åpningstidene under Ramadan. Dette er en smell jeg har gått på opptil flere ganger. Oj, biblioteket i Alexandria var visst stengt, museet stenger om en halvtime, dette kjøpesenteret åpner ikke før om tre timer. Det meste og de fleste er på en eller annen måte påvirket av denne 30 dagers fasten.
Det har vært en opplevelse å være ute ved solnedgang. Da er Kairo, byen som aldri sover, S T I L L E. Taxiene står, det meste er stengt, og folk er hjemme og spiser. Du kan gå uforstyrret i Kairos gater, krysse gata uten problemer, og nyte roen, som ellers er et fremmedord her i byen.
Utrolig fascinerende og morsomt å være i nasjonalpark. Følte meg som en liten unge i zoologisk hage! Dette er fra Lake Nakuru,
og hvis du har veldig godt syn ser du kanskje noen av de utrolig mange flamingoene på sjøen. Og to apekatter som peller lus fra hverandres pels. Ellers prøvde vi febrilsk å lete etter de åtte løvene som det ryktes befant seg i nærheten. 
