Sossen Krogh

Her om dagen hadde jeg en merkelig opplevelse. Økonomisk som jeg er hadde jeg bestilt time for vaksinasjon på Blindern, før studentrabatten min opphører. Skulle ta tre vaksiner. Jeg har aldri vært spesielt glad i å ta sprøyter, enten det er blodprøve, vaksine eller hva det er. Jeg tenker på sist jeg var der og holdt på å svime av, men prøver å være tøff allikevel, og nekter å ta sprøytene liggende. Ikke noe spesialbehandling her i gården!

Etter de to første vaksinene ble jeg som vanlig litt svimmel, og gjennomførte min rutinemessige hodet-mellom-beina-stilling, før jeg mannet meg opp til siste stikk. Jeg rakk og tenke at dette bør skje kjapt så jeg kan gjenoppta blod-til-hodet-stillingen, men det skjedde tydeligvis ikke kjapt nok...

Det neste som skjedde var et voldsomt rabalder inni hodet og kroppen min, en blanding av mareritt og ut av kroppen opplevelse?! Forferdelig slitsomt, i alle fall. Jeg hadde svimt av. Og våknet av at jeg kjempet meg til å skjønne hvem som ropte "hallooo!" og hvem de tre hvitkledte menneskene over meg var, og hvorfor jeg lå på gulvet?!

Ja, ja, hun hadde akkurat satt inn siste sprøyte, sykepleieren, da hun så at jeg begynte å rulle med øynene og bevisstheten takket for seg. Så ble det en tur i senga allikevel, da. Og det var ikke en rent kort tur heller. Jeg ble på legekontoret i 4,5 time. Og som om ikke de tre vaksinene var nok, ble det to sprøyter i rumpa i tillegg. Her måtte det adrenalin til.

Så kunne jeg endelig komme meg avgårde, fem sprøyter og fire spyrunder. Og en klekkelig regning - ikke spesielt studentvennlig, spør du meg. Da jeg holdt på å segne om i kassa, satte sykepleieren meg i en rullestol og trillet meg ut til parkeringsplassen hvor min kjære søster ventet. Litt forskrekket ble hun nok. Hun syntes jeg så ut som en ung utgave av Sossen Krogh der jeg kom.