"God tur. Dere er uventet spreke!"

var sms'en jeg fikk fra mamma etter å ha meddelt henne min og Susannes plan for dagen. Politisk korrekte som vi er, fant vi ut at det var på tide med en real skitur i marka. Jeg er da født og oppvokst i Oslo, men ikke med ski på beina akkurat... Kan selv erindre to-tre skiturer i barndommen, men det er mulig det var noen flere.

Det skulle ikke stå på utstyret i dag, ihvertfall. Nye ski, nye skiklær, til og med nytt, knall rosa superundertøy!
-noe som kanskje hever folks forventninger til ens prestasjoner i løypa. Og skuffer dem desto mer. Synes allikevel vi så tålelig godt vant ut der vi sto og smurte skiene før avspark - helt på egen hånd! Merkene som Geir lagde til meg, for hvor man skal smøre, kom dog til god nytte. Vi bestemte oss for blå ekstra, og et snev av stolthet og selvsikkerhet vokste i oss da vi hørte at det matchet andre skikollegers smørevalg.

Fra t-banestasjonen måtte vi gå ned bakken til skistua. Og det var der fallene mine startet. Uten ski på beina... Det var kanskje det vondeste fallet også! Men vi kom oss av gårde, og nøt etter hvert turen, sola og den blå himmelen. Dette måtte jo foreviges, tenkte vi, og drog opp kameraet. Det var da en liten gutt, som gikk forbi, ropte: "Jeg tror nok de der var turister!" Det er mulig han var enig i turistutsagnet til den lille gutten, mannen jeg senere spurte om han visste hvor Sognsvann var. Absolutt da man skulle hatt en dialekt å skjule seg bak... Men er jo ikke så lett å holde styr på alle disse løypene!

Vi var i hvert fall enige om at det hadde vært en riktig så fin tur! ...selv om det var dette som var målet hele tiden:-)

Klar tale?!?

"jo men det er helt sikkert en backup, at du ikke er alene om å ta beslutninger om noe skulle skje, men jeg tenker at du ikke skal være redd for å ta microfonen om noe skulle skje men at hvis noe uforutsett skjer at du kan ta beslutninger sammen med noen før du tar microfonen"

(Sveinung til meg på msn)

Så er det på'n igjen!

..på'n igjen, på'n igjen, på'n igjen, så er det på'n igjen, osv osv. Dette minner meg om korpsturen til Malta for ca 10 år siden. Enhver reiseguide med respekt for seg selv har vel alltid en oppfriskende sang på lager til kjedelige bussturer!?! Ja da, jeg har faktisk gått i korps. Og det var faktisk ingen kort karriere heller...

En trofast althornist var jeg. I 10 år. Hver 17. mai kledde jeg meg i mørkeblå ulljakke, bukseskjørt til over knærne, "gode sko" og selvlysende grønn tvers-over-sløyfe. Kanskje med en eple- eller gulrotbit i jakkelomma, noe styret anbefalte for den lange turen vi skulle ut på. Så var det å gå å suge på munnstykket et par - tre timer, fra den franske skolen på Frogner, ned til Youngstorget, vente der en halvtime, videre mot Karl Johan og finalen oppe ved slottet. Det var en kunst å gjøre så mange ting på en gang; gå, spille, skifte noter, plukke russekort, holde linja, og ha et øye på slottsbalkongen. Avslutte på Rådhusplassen med boller og brus. Og såre lepper.

Ja, poenget mitt var egentlig at nå er hverdagen igang igjen, og det er igrunn ganske deilig. Ha en fin dag!

The Mayonnaise Jar & 2 Cups of Coffee

When things in your life seem almost too much to handle,
when 24 hours in a day are not enough,
remember the mayonnaise jar and the 2 cups of coffee...

A professor stood before his philosophy class and had some items
in front of him. When the class began, wordlessly, he picked up a
very large and empty mayonnaise jar and proceeded to fill it with
golf balls. He then asked the students if the jar was full.
They agreed that it was.

The professor then picked up a box of pebbles and poured them
into the jar. He shook the jar lightly.
The pebbles rolled into the open areas between the golf balls.
He then asked the students again if the jar was full.
They agreed it was.

The professor next picked up a box of sand and poured it into the
jar. Of course, the sand filled up everything else.
He asked once more if the jar was full.
The students responded with a unanimous "yes".

The professor then produced two cups of coffee from under the
table and poured the entire contents into the jar, effectively
filling the empty space between the sand. The students laughed.

"Now," said the professor, as the laughter subsided, "I want you
to recognize that this jar represents your life. The golf balls
are the important things - your God, your family, your children,
your health, your friends, and your favorite passions -- things
that if everything else was lost and only they remained, your
life would still be full.
The pebbles are the other things that
matter like your job,your house, and your car.
The sand is everything else -- the small stuff."

"If you put the sand into the jar first," he continued,
"there is no room for the pebbles or the golf balls.
The same goes for life.
If you spend all your time and energy on the small stuff,
you will never have room for the things
that are important to you.
Pay attention to the things that are critical to your happiness.
Play with your children.
Take time to get medical checkups.
Take your partner out to dinner.
Play another 18.
There will always be time to clean house and fix the disposal."
Take care of the golf balls first -- the things that really matter.
Set your priorities. The rest is just sand.

One of the students raised her hand and inquired what the coffee
represented. The professor smiled. "I'm glad you asked. It just
goes to show you that no matter how full your life may seem,
there's always room for a couple of cups of coffee
with a friend."

Klasserom på vei

Like før jul satte jeg i gang en liten innsamlingsaksjon til inntekt for skolebygging nord-øst i Kenya. Sveinung har jobbet med dette i Wajir i flere år. Nå ønsker de å utvide arbeidet, og vil starte med å bygge to klasserom 10 km unna Wajir, på et sted som heter Lavalle. Her finnes det ingen skoler fra før. Dette trenger de 15 000 kr til, og min gledesrapport er at over en tredel av dette er i boks:-) Og jeg vet at flere bidrag er på vei. En fin start på et nytt år!

Godt nyttår!

Nå har jeg vært i Norge litt over en uke, og har kost meg med familie i jula. I nyttårshelgen har jeg vært på hyttetur i Hjartdal. Det var veldig koselig, og inneholdt blant annet rekecabaret, sild og marsipankake (!), latter, dansekonkurranse og nyttårstale! Jeg håper du får et godt nytt år i 2007, med mange gode og spennende opplevelser!