"God tur. Dere er uventet spreke!"

var sms'en jeg fikk fra mamma etter å ha meddelt henne min og Susannes plan for dagen. Politisk korrekte som vi er, fant vi ut at det var på tide med en real skitur i marka. Jeg er da født og oppvokst i Oslo, men ikke med ski på beina akkurat... Kan selv erindre to-tre skiturer i barndommen, men det er mulig det var noen flere.

Det skulle ikke stå på utstyret i dag, ihvertfall. Nye ski, nye skiklær, til og med nytt, knall rosa superundertøy!
-noe som kanskje hever folks forventninger til ens prestasjoner i løypa. Og skuffer dem desto mer. Synes allikevel vi så tålelig godt vant ut der vi sto og smurte skiene før avspark - helt på egen hånd! Merkene som Geir lagde til meg, for hvor man skal smøre, kom dog til god nytte. Vi bestemte oss for blå ekstra, og et snev av stolthet og selvsikkerhet vokste i oss da vi hørte at det matchet andre skikollegers smørevalg.

Fra t-banestasjonen måtte vi gå ned bakken til skistua. Og det var der fallene mine startet. Uten ski på beina... Det var kanskje det vondeste fallet også! Men vi kom oss av gårde, og nøt etter hvert turen, sola og den blå himmelen. Dette måtte jo foreviges, tenkte vi, og drog opp kameraet. Det var da en liten gutt, som gikk forbi, ropte: "Jeg tror nok de der var turister!" Det er mulig han var enig i turistutsagnet til den lille gutten, mannen jeg senere spurte om han visste hvor Sognsvann var. Absolutt da man skulle hatt en dialekt å skjule seg bak... Men er jo ikke så lett å holde styr på alle disse løypene!

Vi var i hvert fall enige om at det hadde vært en riktig så fin tur! ...selv om det var dette som var målet hele tiden:-)