Air condition - en velsignelse eller forbannelse?

I Kairo er det varmt. Veldig varmt. I går satt jeg i en taxi i 45 minutter med fire andre. Taxiene i Kairo er små, og trafikken stod helt stille klokka tre på ettermiddagen. Vi hadde valget mellom å rulle ned vinduet og puste inn tvers igjennom forurenset luft, eller ha vinduet oppe, og bare puste inn sigarettrøyken til taxisjåføren. Vi valgte det første. Og kom hjem med såre halser...

Når vi skal ut og gå må vi beregne ekstra god tid, ikke bare på grunn av at det kan ta litt tid å krysse gata, men for at vi ikke trenger å gå så fort at vi er helt utsvettet når vi kommer fram. Men vi har lært oss til å prøve å være inne midt på dagen når varmen er som verst. Og det er jo ikke noe problem i og med at skolen har begynt.

På skolen er det kaldt. I går satt jeg i 45 minutter i det lille klasserommet og frøs. Jeg hadde lagt igjen genseren hjemme, og bestemte meg for å komme godt forberedt i dag. Dermed troppet jeg opp med både bukse, sko med sokker i, og collegegenser. I dag frøs jeg mer enn i går. Folk er i ferd med å pådra seg forkjølelser, og planlegger skjerf i morgen.

Her er det enten - eller. Vanskelig å si om air condition er min venn.